Benytter anledningen en sen onsdagsnatt til å skrive et aldri så kort innlegg om at jeg vil prøve å få litt fart i denne bloggen igjen. Mye er skjedd siden sist jeg skrev, og det er vanvittig mye det er mulig å skrive om etter den første jobben jeg allerede har omtalt. Man kan i første omgang opplyse om at vår neste jobb blir å oppleve på Løkta i Molde lørdag 17. oktober i inneværende år, det vil si om ti dager, give or take. Dette blir første gang vi spiller på et par måneder, og blir sikkert en ålreit opplevelse for både musikere og publikum, om folk greier å komme seg ut.
Hurra for RH-bloggen - den leve! (Men vi får nå se).
Jørn Inge.
onsdag 7. oktober 2009
lørdag 24. januar 2009
Starten på det hele
Det kan være fornuftig å starte med et lite innlegg om hvordan historien om Red Hot i det hele tatt ble en historie. Allerede såpass tidlig i innlegget som her kan jeg med en gang slå fast at jeg på dette feltet er litt inhabil, da jeg egentlig ikke er et originalmedlem av Red Hot. "Hva, ikke originalmedlem?", sier du kanskje, og da svarer jeg som sant er: "nei".
Red Hot startet nemlig så tidlig som i 2004, da en gjeng fra musikklinja på Molde VGS startet band sammen for å spille Little Richards "Tutti Frutti" på huskonsert (elev-arrangert konsert i regi av musikklinja, som vanligvis avholdes hver tredje uke). I denne første inkarnasjonen av Red Hot het bassisten Ola Vikås, og ikke Jørn Inge Frostad, som han nå til dags heter. Ola gikk på den tiden i tredjeklasse på musikklinja, og takket ja til å gjøre en innsats med noen nyankomne smågutter i førsteklasse for å snu aulaen på Molde Kulturskule på hodet.
Knut Marius Djupvik var vokalist, som nå, i tillegg var både Magnus Drågen, Lars Petter Bjerkeset og Øystein Flemmen med i mark I, "den ukjente besetningen". Det ryktes at dette bandet også hadde en særdeles våt jobb i Eidsvåg, men dette er en historie som kanskje kan rippes opp i senere, når jeg har noen av originalmedlemmene for hånden.
Mark I av Red Hot var uansett hvordan man ser på saken nokså kortlivet, og gjorde lite ut av seg, frem til en huskonsert datert nesten et år senere, i august 2005. Besetningen var denne gang litt annerledes, og besto kun av elever i den ferske andreklassen, 2M:
Knut Marius Djupvik: vokal
Chriss Rune Olsen Angvik: gitar
Øystein Flemmen: bass
Pål Gunnar Fiksdal: piano
Kristoffer Tokle: trommer
Magnus Drågen: trompet
Lars Petter Bjerkeset: saksofon
Låten bandet skulle spille denne gang het "Why Me?", og var skrevet og fremført av en amerikansk blues- og soul-sanger ved navn Delbert McClinton. Jeg var tilstede i salen, og husker et band som strålte av energi og musikalitet allerede på første jobb. Stemningen var ekstatisk. (Opptredenen ble en så stor suksess at Red Hot fikk motet som skulle til for å prøve å lure "Why Me?" inn i 2005-versjonen av musikklinjas julekonsert, noe som skulle vise seg å gå glatt, men dette er en annen historie vi kommer tilbake til senere.)
Det skulle etterhvert vise seg at bandet fostret visse interne stridigheter, sprunget ut av det som i utgangspunktet var en gjenstridig bassist som egentlig ville spille gitar. Øystein var rett og slett så desperat at han en stund var moden for å legge bassgitaren på hylla og forlate band-businessen for godt. Det var antakelig dette som fikk resten av bandet til å reagere, og starte jakten på ny bassist. Og enda husker jeg at jeg fikk tekstmelding, på vei mot hurtigbåtkaia i Molde en oktoberdag i 2005, med spørsmålet som skulle gi meg litt av hvert å henge fingrene i de neste årene: "Vil du spille bass i Red Hot?". Jeg takket nokså fort ja, og allerede et par dager senere var jeg på første øving med bandet.
Jeg kjente Pål Gunnar, som er tremenningen min, og Knut Marius fra før, men resten av medlemmene var folk jeg ikke ennå hadde rukket å bli kjent med. Hvilken musikk vi spilte på første øving er for lengst glemt, men "Why Me?" var en av låtene jeg fikk lære - og den eneste låten jeg fikk spille gitar på. Mulig var jeg bassist i dette bandet, men gitaren lå mitt hjerte nærmest, samtidig som det var hovedinstrumentet, og derfor virket det fornuftig at jeg fikk spille litt gitar også.
19. oktober 2005 var datoen for Red Hots første jobb i besetningen den senere har tatt vare på. Stedet var "SubUrban", en konsertscene og ungdomsklubb drevet av Domkirka i Molde. Tidligere har scena fungert som pub og konsertsted, mye brukt blant annet av Moldejazz, på åttitallet som "Lucullus", og senere utover nittitallet under navnet "Tapperiet". Anledningen var antakelig en konsert for Operasjon Dagsverk. Fra jobben huskes ymse versjoner av ulike blues- og pop-schlägers - blant annet en antakelig nokså fæl versjon av Elvis Presleys "In The Ghetto", en låt vi lenge hadde på settlista tidlig i "karrieren".
Rimelig lavoppløst bilde fra det som antakelig er Red Hot mark IIs første offentlige jobb, på SubUrban, 18. oktober 2005.
Foto: Andrine Ødegård.
Denne første jobben på SubUrban markerer starten på en musikalsk ferd som har brakt samtlige medlemmer og flerfoldige vikarer rundt om i det ganske land, og gitt oss opplevelser i hopetall. Noen av disse opplevelsene vil jeg prøve å formidle i tekstlig form fremover i denne bloggen, med håp om at det kan være interessant for både medlemmer og fans. Kommentarer mottas med takk, og er det noen som har spørsmål om Red Hot eller medlemmer av Red Hot, er dette et naturlig organ å lufte slike i, ved å legge igjen en kommentar hist og pist.
Jørn Inge Frostad,
bassist i Red Hot
Red Hot startet nemlig så tidlig som i 2004, da en gjeng fra musikklinja på Molde VGS startet band sammen for å spille Little Richards "Tutti Frutti" på huskonsert (elev-arrangert konsert i regi av musikklinja, som vanligvis avholdes hver tredje uke). I denne første inkarnasjonen av Red Hot het bassisten Ola Vikås, og ikke Jørn Inge Frostad, som han nå til dags heter. Ola gikk på den tiden i tredjeklasse på musikklinja, og takket ja til å gjøre en innsats med noen nyankomne smågutter i førsteklasse for å snu aulaen på Molde Kulturskule på hodet.
Knut Marius Djupvik var vokalist, som nå, i tillegg var både Magnus Drågen, Lars Petter Bjerkeset og Øystein Flemmen med i mark I, "den ukjente besetningen". Det ryktes at dette bandet også hadde en særdeles våt jobb i Eidsvåg, men dette er en historie som kanskje kan rippes opp i senere, når jeg har noen av originalmedlemmene for hånden.
Mark I av Red Hot var uansett hvordan man ser på saken nokså kortlivet, og gjorde lite ut av seg, frem til en huskonsert datert nesten et år senere, i august 2005. Besetningen var denne gang litt annerledes, og besto kun av elever i den ferske andreklassen, 2M:
Knut Marius Djupvik: vokal
Chriss Rune Olsen Angvik: gitar
Øystein Flemmen: bass
Pål Gunnar Fiksdal: piano
Kristoffer Tokle: trommer
Magnus Drågen: trompet
Lars Petter Bjerkeset: saksofon
Låten bandet skulle spille denne gang het "Why Me?", og var skrevet og fremført av en amerikansk blues- og soul-sanger ved navn Delbert McClinton. Jeg var tilstede i salen, og husker et band som strålte av energi og musikalitet allerede på første jobb. Stemningen var ekstatisk. (Opptredenen ble en så stor suksess at Red Hot fikk motet som skulle til for å prøve å lure "Why Me?" inn i 2005-versjonen av musikklinjas julekonsert, noe som skulle vise seg å gå glatt, men dette er en annen historie vi kommer tilbake til senere.)
Det skulle etterhvert vise seg at bandet fostret visse interne stridigheter, sprunget ut av det som i utgangspunktet var en gjenstridig bassist som egentlig ville spille gitar. Øystein var rett og slett så desperat at han en stund var moden for å legge bassgitaren på hylla og forlate band-businessen for godt. Det var antakelig dette som fikk resten av bandet til å reagere, og starte jakten på ny bassist. Og enda husker jeg at jeg fikk tekstmelding, på vei mot hurtigbåtkaia i Molde en oktoberdag i 2005, med spørsmålet som skulle gi meg litt av hvert å henge fingrene i de neste årene: "Vil du spille bass i Red Hot?". Jeg takket nokså fort ja, og allerede et par dager senere var jeg på første øving med bandet.
Jeg kjente Pål Gunnar, som er tremenningen min, og Knut Marius fra før, men resten av medlemmene var folk jeg ikke ennå hadde rukket å bli kjent med. Hvilken musikk vi spilte på første øving er for lengst glemt, men "Why Me?" var en av låtene jeg fikk lære - og den eneste låten jeg fikk spille gitar på. Mulig var jeg bassist i dette bandet, men gitaren lå mitt hjerte nærmest, samtidig som det var hovedinstrumentet, og derfor virket det fornuftig at jeg fikk spille litt gitar også.
19. oktober 2005 var datoen for Red Hots første jobb i besetningen den senere har tatt vare på. Stedet var "SubUrban", en konsertscene og ungdomsklubb drevet av Domkirka i Molde. Tidligere har scena fungert som pub og konsertsted, mye brukt blant annet av Moldejazz, på åttitallet som "Lucullus", og senere utover nittitallet under navnet "Tapperiet". Anledningen var antakelig en konsert for Operasjon Dagsverk. Fra jobben huskes ymse versjoner av ulike blues- og pop-schlägers - blant annet en antakelig nokså fæl versjon av Elvis Presleys "In The Ghetto", en låt vi lenge hadde på settlista tidlig i "karrieren".
Rimelig lavoppløst bilde fra det som antakelig er Red Hot mark IIs første offentlige jobb, på SubUrban, 18. oktober 2005.
Foto: Andrine Ødegård.
Denne første jobben på SubUrban markerer starten på en musikalsk ferd som har brakt samtlige medlemmer og flerfoldige vikarer rundt om i det ganske land, og gitt oss opplevelser i hopetall. Noen av disse opplevelsene vil jeg prøve å formidle i tekstlig form fremover i denne bloggen, med håp om at det kan være interessant for både medlemmer og fans. Kommentarer mottas med takk, og er det noen som har spørsmål om Red Hot eller medlemmer av Red Hot, er dette et naturlig organ å lufte slike i, ved å legge igjen en kommentar hist og pist.
Jørn Inge Frostad,
bassist i Red Hot
Introduksjon
Velkommen til denne bloggen, som etterhvert skal bli både din og alle andres offentlige kilde når det gjelder førstehåndsinformasjon, nyheter, historier og både gammelt og nytt sladder om, fra, og relatert til Red Hot, dette "sagnomsuste bluesrock-bandet fra Molde og omegn", som vi liker å kalle oss. Red Hot har, til tross for sin opplagte navnelikhet med både snuskete outlets for både levende og døde bilder av østeuropeiske småjenter i mer eller mindre utfordrende posisjoner, og et visst amerikansk funk-rock-band, greid å gjøre det middels stort både i Molde og omegn, hvor det enn måtte være.
Etter tre meget aktive år i musikkens tjeneste er vi nå inne i en forholdsvis rolig periode, og i den anledning benytter bassisten anledningen til å skape dette alternativet til bandets allerede etablerte hjemmeside (www.redhotband.com , for den uinnvidde). Hva bloggen vil inneholde har jeg allerede gjort et resymé av lenger oppe, og skulle tilfellet være at du allerede har glemt det, vil jeg henvise til alternativt lesestoff annensteds hen.
Etter tre meget aktive år i musikkens tjeneste er vi nå inne i en forholdsvis rolig periode, og i den anledning benytter bassisten anledningen til å skape dette alternativet til bandets allerede etablerte hjemmeside (www.redhotband.com , for den uinnvidde). Hva bloggen vil inneholde har jeg allerede gjort et resymé av lenger oppe, og skulle tilfellet være at du allerede har glemt det, vil jeg henvise til alternativt lesestoff annensteds hen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
